I små barnehender er sommerlykke.
De fikk etterhvert plass i en liten vase og kom frem på lysfatet på spisebordet.
Så til noe jeg har hatt liggende en stund. Nemlig et gammelt åkle som jeg har arvet etter min farmor.
Eller veggteppe som det også kan kalles (eller kanskje det finnes enda andre navn på det igjen?)
Tingen er at jeg har følt jeg skulle hatt det hengende fremme et sted. Men i stua og kjøkkenet er det utelukket, der passer det ikke inn uansett. Ei heller er det vegger til det som passer. Men føler ikke at toppen av et klesskap er stedet å ha et slik fint teppe.
Derfor tok jeg det ned idag og prøvde det på endeveggen i den nyopppussa gangen, delvis skjult bak døren til stua hvis den står åpen. Det er egentlig veldig fint i seg selv, men fargene liker jeg ikke helt. Jeg tror det er ganske gammelt og jeg vet at det var klart lenge at jeg skulle arve det. Det ønska min farmor som nå er gått bort. Derfor tenker jeg også at jeg "må" henge det opp fordi hun ønsket det.
Eller ute i gangen er det litt shabby chic stil med slitte kanter på tingene, det holdes i hvitt. Egentlig det eneste stedet i huset det faktisk kan henge. Kunne også hengt i gangen oppe, men der er det ingen vegger igjen.
Men så er det smaken da, er det fint?
Passer det inn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du legger igjen en kommentar hos meg!! Jeg vil svært gjerne besøke din blogg om du har en så del den gjerne med meg.